Kognitiv behandling og samtaleterapi

De Stoiske filosofene hevdet at menneskers atferd og emosjoner ikke skyldes situasjonen en er utsatt for i seg selv, men måten en opplever situasjonen. Det handler om “ikke hvordan en har det", men "hvordan en tar det”. Hvis for eksempel en person opplever angst i en situasjon der det er mange mennesker tilstede, vil vedkommende ha en tendens til å anta at det er situasjonen som sådan som utløser angsten. I de kognitive modellene vil en derimot hevde at det er hva personen tenker i situasjonen som befordrer angstopplevelsen.

Dersom en kan endre tenkningen omkring en situasjon, vil en også endre opplevelsen av situasjonen, og siden atferden. Hypnosens naturlige forutsetninger for rask endring av bevissthetstilstanden, muliggjør derfor at personer i tillegg raskt kan oppleve effekten av disse endringene. Kognitiv teori anvender lineær tenkning på forholdet årsak-virkning. Ved reformulering av de irrasjonelle ideene til tilsvarende rasjonelle idèer, vil en i hypnose kunne gi disse rasjonelle ideene som positive suggesjoner. Flere empiriske studier har vist at dette gir positive effekter på for eksempel eksamensresultater. Ofte synes posthypnotiske suggesjoner som innebærer fokus på positivt forsterkende opplevelser - heller enn de negative erfaringene - å være en nyttig innfallsport for endring.

Overgeneraliseringer har i mange tilfeller meget negative konsekvenser for opplevelse og atferd. Språklig uttrykkes overgeneraliseringer gjerne gjennom imperativer som må, bør og skal, eller også som alltid og aldri. I selve induksjonsteknikkene for hypnose ligger det en trening i å unngå bruk av slike overinkluderende ord og formuleringer. Generaliseringer som ikke kan bekreftes og umiddelbart bestyrkes, er uhensiktsmessige og ubrukbare i hypnotisk induksjon. Det hypnotiske induksjons språks betoning av ord som av og til eller innimellom og nå og da osv., kan i mange tilfeller være direkte motsetninger til klientens tendens til overgeneraliseringer. I den forstand kan en hypnoseinduksjon være direkte trening i å motstå tendens til overgeneralisering.

Innenfor kognitiv behandlingsteori vil et sentralt punkt både for endring og opprettholdelse av atferd, være en persons stadig pågående indre dialog eller selvverbalisering om sine aktuelle opplevelser eller erfaringer. Psykiske problemer er gjerne karakterisert av en indre dialog med gjennomført frekvent og langvarig negativ selvvurdering. De konklusjoner og generaliseringer slike klienter gjør om pågående erfaring og atferd, synes i stor grad å være irrasjonelle. Dersom en kan få kontroll over en persons selvverbalisering, vil dette siden vise seg i ytre atferd gjennom bedrede prestasjoner. Hypnose synes spesielt godt egnet som hjelp til å endre en persons indre dialog. Trening i positiv selvverbalisering under hypnose vil kunne forsterkes i handling. En vil kunne møte situasjoner en selv er redd for eller har vurderer negativt, på en ny måte og med nye og mer positive selvverbaliseringer. Gjennom posthypnotiske suggesjoner kan en så knytte positive realistiske selvverbaliseringer direkte til de tidligere opplevde nederlagsituasjonene, og endringene vil kunne inntreffe. Dette vil ikke medføre benektning av nederlag og feil. Når en gir seg selv mulighetene for å oppleve feil og nederlag, vil det tvert om føre til fokusering på de positive mulighetene en har til å endre seg. Hypnose som endret bevissthetstilstand har i mange tilfeller ryddet veien for å se nye sammenhenger og anvende ny logikk.