Mental trening
Hypnosens bruk av transelogikk gir mange innfallsporter. For eksempel kan vi suggerere symptombortfall for deler av en smertetilstand uten å være redd for at den nødvendige signalsmerten reduseres. Transelogikken gir også mange muligheter for å overskride personers begrensede svart-hvitt tenkning og enten eller holdning.
Dette gir kognitive muligheter for å oppleve nødvendige nyanser i vår hverdag. For eksempel kan mennesker være både ´dumme´ og ´flinke´. I noen tilfeller kan hypnose være et vesentlig bidrag for å redusere opplevelseskonflikter av enten-eller karakter. I effektiv bruk av hypnose synes det svært nyttig å anvende tilsvarende fremgangsmåter, og på en mest mulig entydig måte kommunisere klare forventninger om resultatene. Særlig effektivt kan dette være i arbeidet med idrettsutøveren som vil øke prestasjonsnivået i en bestemt rettning.
Personer med stor prestasjonsangst men med høy ferdighetskapasitet kan ha stor nytte av å arbeide med hypnotiske metoder. Bearbeidning av hindringer som begrenser personlig kreativitet kan ofte raskt endres. Direkte konkrete erfaringer under behandlingen som gir opplevelsen av økt kapasitet, virker også spesielt overbevisende og troverdige. Ofte vil dette bli den avgjørende hendelsen som skaper den nødvendige sikkerheten og befordrer videreutvikling.
I hypnose gis det muligheter til å vise for den enkelte at de har ferdigheter, kompetense og mestringsmekanismer utover det vanlige. Dette gjør metoden anvendelig for mange formål. Gjennom aktivt arbeide med hypnose og selvhypnose kan den enkelte få mer bevisst kontroll på - og tilgang til - disse ferdighetene. Mental trening kan bringe de beste av disse ferdighetene inn i situasjoner der utfordringene er størst. Dette bidrar til å styrke selvfølelsen og selvbestemmelsen. Demonstrasjoner på forhånd som viser den ønskede effekten, eller informasjon om at andre har oppnådd gode resultater, og ikke minst rapportering av vitenskapelig beviste sammenhenger, kan påvirke personer meget effektivt i en helt bestemt retning og øke sjansene for prestasjonsfremgang.
Når en gjør en terapeutisk induksjon, vil disse sammenhengene automatisk kunne kobles sammen og bringes frem. For eksempel kan historien om forbedrede idrettsresultater hos en person som begynte med hypnose, lett gi effekt også hos andre. Effektive demonstrasjoner av forventede resultater er gjerne blant de mest betydningsfulle elementer i en vellykket hypnosebehandling. Et problem må likevel påpekes i denne sammenheng: Forventninger om prestasjonsbedring kan påvirkes i så sterk grad at det ikke blir mulig for personen å innfri dem i virkeligheten. Fysiske forutsetninger og treningsgrunnlaget hos personen er ikke tilstrekkelig for slike forbedringer. Dette kan skape problemer og negative reaksjoner. Vi opplever å mislykkes i våre anstrengelser for å nå forventede mål og håp om bedring. Å love mer enn realiteten kan innfri, virker meget negativt på prestasjoner.
Elegansen i den terapeutiske interveneringen under hypnose vil ofte ligge i at en kan utpensle et bilde enten i fantasien eller i virkeligheten, slik at det etter hvert fanger hele klientens oppmerksomhet. Resten av omgivelsene vil bli bakgrunn. Dette kan gi store endringer av opplevelsen hos den enkelte. Nettopp erfaringen om at vi selv kan velge hva vi vil rette oppmerksomheten mot, vil ofte gi den enkelte en god følelse av mestring og kontroll i en situasjon hvor vi ellers opplever hjelpesløshet. Gjennom prosessen som ligger i å utpensle en del av en helhet og la denne bli figur mot en bakgrunn, erfarer mange klienter at de virkelig har et aktivt valg om hva de vil oppleve. En slik hypnoterapeutisk metode kan med fordel bli brukt mer systematisk i mange situasjoner som stiller krav til selektiv oppmerksomhet, som for eksempel i pilotyrket. Dette stimulerer mestring og kan hindre følelsen av overveldelse og nederlag. Muligheten som ligger i denne utpenslingen av en figur i helhet, vil siden vinne oppmerksomheten og gi muligheter for varige endringer i opplevelsen.
Metoden har vist et utall av bruksområder der klienten trenger føle seg trygg, rolig og selvsikker, og hvord dette har innvirkning på prestasjoner. Gjennom flere empiriske studier er det også vist at metoden har effekt i forhold til spesifikt formulerte problemer, som for eksempel det å forbedre akademiske prestasjoner. Idretspsykologien har i sine programmer for mental trening i stor grad anvendt forskjellige former for egostøttende suggesjoner. I arbeidet med en utøvers selvtillit, gir vi oppgaver om å øve inn positive selvinstruksjoner som posthypnotisk suggesjon. Egostøttende suggesjoner er det området hvor anvendelse av hypnose har vært mest utbredt i de siste årene. Resultatene har hovedsakelig vært positive. Mange forskere har hevdet at dette skyldes at i hypnose er avstanden mellom tanke, forestilling og handling mindre og mer sammensmeltet og integrert; det å tenke en handling øker tendensen til å utføre den samme handlingen.
Dette gir kognitive muligheter for å oppleve nødvendige nyanser i vår hverdag. For eksempel kan mennesker være både ´dumme´ og ´flinke´. I noen tilfeller kan hypnose være et vesentlig bidrag for å redusere opplevelseskonflikter av enten-eller karakter. I effektiv bruk av hypnose synes det svært nyttig å anvende tilsvarende fremgangsmåter, og på en mest mulig entydig måte kommunisere klare forventninger om resultatene. Særlig effektivt kan dette være i arbeidet med idrettsutøveren som vil øke prestasjonsnivået i en bestemt rettning.
Personer med stor prestasjonsangst men med høy ferdighetskapasitet kan ha stor nytte av å arbeide med hypnotiske metoder. Bearbeidning av hindringer som begrenser personlig kreativitet kan ofte raskt endres. Direkte konkrete erfaringer under behandlingen som gir opplevelsen av økt kapasitet, virker også spesielt overbevisende og troverdige. Ofte vil dette bli den avgjørende hendelsen som skaper den nødvendige sikkerheten og befordrer videreutvikling.
I hypnose gis det muligheter til å vise for den enkelte at de har ferdigheter, kompetense og mestringsmekanismer utover det vanlige. Dette gjør metoden anvendelig for mange formål. Gjennom aktivt arbeide med hypnose og selvhypnose kan den enkelte få mer bevisst kontroll på - og tilgang til - disse ferdighetene. Mental trening kan bringe de beste av disse ferdighetene inn i situasjoner der utfordringene er størst. Dette bidrar til å styrke selvfølelsen og selvbestemmelsen. Demonstrasjoner på forhånd som viser den ønskede effekten, eller informasjon om at andre har oppnådd gode resultater, og ikke minst rapportering av vitenskapelig beviste sammenhenger, kan påvirke personer meget effektivt i en helt bestemt retning og øke sjansene for prestasjonsfremgang.
Når en gjør en terapeutisk induksjon, vil disse sammenhengene automatisk kunne kobles sammen og bringes frem. For eksempel kan historien om forbedrede idrettsresultater hos en person som begynte med hypnose, lett gi effekt også hos andre. Effektive demonstrasjoner av forventede resultater er gjerne blant de mest betydningsfulle elementer i en vellykket hypnosebehandling. Et problem må likevel påpekes i denne sammenheng: Forventninger om prestasjonsbedring kan påvirkes i så sterk grad at det ikke blir mulig for personen å innfri dem i virkeligheten. Fysiske forutsetninger og treningsgrunnlaget hos personen er ikke tilstrekkelig for slike forbedringer. Dette kan skape problemer og negative reaksjoner. Vi opplever å mislykkes i våre anstrengelser for å nå forventede mål og håp om bedring. Å love mer enn realiteten kan innfri, virker meget negativt på prestasjoner.
Elegansen i den terapeutiske interveneringen under hypnose vil ofte ligge i at en kan utpensle et bilde enten i fantasien eller i virkeligheten, slik at det etter hvert fanger hele klientens oppmerksomhet. Resten av omgivelsene vil bli bakgrunn. Dette kan gi store endringer av opplevelsen hos den enkelte. Nettopp erfaringen om at vi selv kan velge hva vi vil rette oppmerksomheten mot, vil ofte gi den enkelte en god følelse av mestring og kontroll i en situasjon hvor vi ellers opplever hjelpesløshet. Gjennom prosessen som ligger i å utpensle en del av en helhet og la denne bli figur mot en bakgrunn, erfarer mange klienter at de virkelig har et aktivt valg om hva de vil oppleve. En slik hypnoterapeutisk metode kan med fordel bli brukt mer systematisk i mange situasjoner som stiller krav til selektiv oppmerksomhet, som for eksempel i pilotyrket. Dette stimulerer mestring og kan hindre følelsen av overveldelse og nederlag. Muligheten som ligger i denne utpenslingen av en figur i helhet, vil siden vinne oppmerksomheten og gi muligheter for varige endringer i opplevelsen.
Metoden har vist et utall av bruksområder der klienten trenger føle seg trygg, rolig og selvsikker, og hvord dette har innvirkning på prestasjoner. Gjennom flere empiriske studier er det også vist at metoden har effekt i forhold til spesifikt formulerte problemer, som for eksempel det å forbedre akademiske prestasjoner. Idretspsykologien har i sine programmer for mental trening i stor grad anvendt forskjellige former for egostøttende suggesjoner. I arbeidet med en utøvers selvtillit, gir vi oppgaver om å øve inn positive selvinstruksjoner som posthypnotisk suggesjon. Egostøttende suggesjoner er det området hvor anvendelse av hypnose har vært mest utbredt i de siste årene. Resultatene har hovedsakelig vært positive. Mange forskere har hevdet at dette skyldes at i hypnose er avstanden mellom tanke, forestilling og handling mindre og mer sammensmeltet og integrert; det å tenke en handling øker tendensen til å utføre den samme handlingen.