Selvhypnose
Vi definerer hypnose som en fokusert og avgrenset oppmerksomhetstilstand. Hos en person i hypnose, kan det ofte registreres raske øyebevegelser (rapid eye movements; REM), som viser at vi er hypnotisert. De inntreffer når vi er i en drømmetilstand, og er lik den REM-aktiviteten som forekommer når vi drømmer om natten.
Personligheten er et resultat av det dynamiske samspillet mellom atferd, tanker og følelser. Selv om miljøet ikke er personligheten, er det klart omgivelsene spiller en viktig rolle for vår sjelelige tilstand. Alle har vi opplevd å ha vært glade og fornøyde i én situasjon, for så - kanskje bare noen minutter senere - være triste og lei oss, fordi vi for eksempel har truffet mennesker som bare kritiserer. Opplevelsen er altså summen av dette samspillet, og denne helheten er mer enn bare hver av delene. For å lykkes med å endre seg, må man bruke metoder som fanger opp helheten. Når så mange faktorer virker inn på vår psyke, er det ikke rart vi har problemer med å kartlegge vårt indre landskap. Selvhypnose er en metode som gjør det mulig å kaste lys over dette feltet. Selvhypnose vil for mange være en aktiv måte å daglig forsterke det effektive og nyttige arbeidet. Dette gjør dem i stand til å ta det nødvendige ansvaret for behandlingen.
Hypnose betyr søvn på Gresk. I motsetning til å se hypnose som en sløvende tilstand, viser erfaring og empiri at det er en aktiv prosess som krever stor grad av våkenhet og konsentrasjon. Nytten av metoden avhenger av den enkeltes talent, aktivitet og energi. I det aktive kreative arbeidet den enkelte legger ned i å finne nye tilfredsstillende løsninger, vil hypnotisøren alltid kunne være en god hjelper og samarbeidspartner.
Selvhypnose skiller seg fra hypnose ved at den hypnotiske tilstanden fremkalles av personen selv, ikke av en hypnotisør. Den hypnotiske transen er forskjellig fra andre bevissthetstilstander som søvn, våken tilstand, dagdrømmer eller tilstander fremkalt av rusmidler som alkohol og narkotika. Den hypnotiske transen kan fremkalles både når vi er avslappet eller i full aktivitet.
Selv om det er ulike definisjoner på fenomenet hypnose, er det i alle fall mulig å beskrive hva de fleste mennesker opplever i en hypnotisk tilstand. De kanskje viktigste kriteriene er en følelse av velvære, ro og avspenning. Paradoksalt nok, i forhold til populære misoppfatninger om hva hypnose er, gir hypnosetilstanden en følelse av kontroll. Hypnose er først og fremst en tilstand der en opplever at en kan velge mellom tankemessige, følelsesmessige og adferdsmessige opplevelser av fenomener som en vanligvis ikke har tilgang til. De fleste opplever at kroppen føles tung . Tyngdefølelsen i tilknytning til følelsen av avspenning og avslapping oppleves som svært behagelig i de fleste tilfeller. Enkelte mennesker opplever en følelse av letthet i kroppen, en flytende eller svevende fornemmelse som likeledes er positiv og behagelig. I tillegg kan en også under hypnose få tilgang til minner og fantasier som en ellers ikke til vanlig har kontakt med. Dette gjelder for eksempel minner fra barndommen, som en kan gjennomleve på en særlig levende og konkret måte. Et annet vanlig fenomen er at opplevelsen av tid forandres i den hypnotiske tilstand.
Vi mennesker har en sterk trang til å å bekrefte vårt selvbilde, fordi det gir oss trygghet. Vi finner trygghet i det som er kjent, selv om det kan gjøre vondt. Slike vonde sirkler kan vi kalle tankegangsuvaner. Bevisstheten har en lei tendens til å danne vanemønstre i tankegangen. Disse mønstrene kan være hensiktsmessige eller de kan være det motsatte. Alt man opplever vil da lett bekrefte og derved forsterke problemet, for eksempel at man er engstelig, dum eller verdiløs. Gradvis blir tankevanen lagret i underbevisstheten, og ettervert blir den automatisk, det vil si at den dukker opp av seg selv uavhengig av viljen. Hvis bevisstheten henger seg opp i en negativ tankevane, kan det utvikle seg til et psykisk problem. Selvhypnose kan påvirke dette, ved å bryte og forandre tankegangsuvanene og koble inn ubrukte ressurser som finnes i underbevisstheten.
Fordi mange av de sentrale kreftene som styrer vår atferd ligger i underbevisstheten, handler vi som regel ut fra det underbevisstheten “tror”. Siden underbevisstheten ofte “tror” det den blir fortalt, kan vi omprogrammere den ved og gå forbi bevisstheten, og legge til nye positive tanker. Underbevisstheten fungerer på mange måter som vår tjener og gjennomfører det bevisstheten gir beskjed om.
Ved å ta i bruk selvhypnose får man nøkkel til innsikt. Evnen til å forstå og akseptere det irrasjonelle i oss er viktig for å leve et rikt liv. Denne evnen kalles følelsesmessig eller emosjonell intelligens, og kan utvikles gjennom selvhypnose. Økt følelsesmessig intelligens øker evnen til å samhandle med andre, og til å være alene uten å føle ensomhet. Hypnose og selvhypnose er begge effektive midler for å få bedre kommunikasjon både med eget indre og med andre mennesker.
Personligheten er et resultat av det dynamiske samspillet mellom atferd, tanker og følelser. Selv om miljøet ikke er personligheten, er det klart omgivelsene spiller en viktig rolle for vår sjelelige tilstand. Alle har vi opplevd å ha vært glade og fornøyde i én situasjon, for så - kanskje bare noen minutter senere - være triste og lei oss, fordi vi for eksempel har truffet mennesker som bare kritiserer. Opplevelsen er altså summen av dette samspillet, og denne helheten er mer enn bare hver av delene. For å lykkes med å endre seg, må man bruke metoder som fanger opp helheten. Når så mange faktorer virker inn på vår psyke, er det ikke rart vi har problemer med å kartlegge vårt indre landskap. Selvhypnose er en metode som gjør det mulig å kaste lys over dette feltet. Selvhypnose vil for mange være en aktiv måte å daglig forsterke det effektive og nyttige arbeidet. Dette gjør dem i stand til å ta det nødvendige ansvaret for behandlingen.
Hypnose betyr søvn på Gresk. I motsetning til å se hypnose som en sløvende tilstand, viser erfaring og empiri at det er en aktiv prosess som krever stor grad av våkenhet og konsentrasjon. Nytten av metoden avhenger av den enkeltes talent, aktivitet og energi. I det aktive kreative arbeidet den enkelte legger ned i å finne nye tilfredsstillende løsninger, vil hypnotisøren alltid kunne være en god hjelper og samarbeidspartner.
Selvhypnose skiller seg fra hypnose ved at den hypnotiske tilstanden fremkalles av personen selv, ikke av en hypnotisør. Den hypnotiske transen er forskjellig fra andre bevissthetstilstander som søvn, våken tilstand, dagdrømmer eller tilstander fremkalt av rusmidler som alkohol og narkotika. Den hypnotiske transen kan fremkalles både når vi er avslappet eller i full aktivitet.
Selv om det er ulike definisjoner på fenomenet hypnose, er det i alle fall mulig å beskrive hva de fleste mennesker opplever i en hypnotisk tilstand. De kanskje viktigste kriteriene er en følelse av velvære, ro og avspenning. Paradoksalt nok, i forhold til populære misoppfatninger om hva hypnose er, gir hypnosetilstanden en følelse av kontroll. Hypnose er først og fremst en tilstand der en opplever at en kan velge mellom tankemessige, følelsesmessige og adferdsmessige opplevelser av fenomener som en vanligvis ikke har tilgang til. De fleste opplever at kroppen føles tung . Tyngdefølelsen i tilknytning til følelsen av avspenning og avslapping oppleves som svært behagelig i de fleste tilfeller. Enkelte mennesker opplever en følelse av letthet i kroppen, en flytende eller svevende fornemmelse som likeledes er positiv og behagelig. I tillegg kan en også under hypnose få tilgang til minner og fantasier som en ellers ikke til vanlig har kontakt med. Dette gjelder for eksempel minner fra barndommen, som en kan gjennomleve på en særlig levende og konkret måte. Et annet vanlig fenomen er at opplevelsen av tid forandres i den hypnotiske tilstand.
Vi mennesker har en sterk trang til å å bekrefte vårt selvbilde, fordi det gir oss trygghet. Vi finner trygghet i det som er kjent, selv om det kan gjøre vondt. Slike vonde sirkler kan vi kalle tankegangsuvaner. Bevisstheten har en lei tendens til å danne vanemønstre i tankegangen. Disse mønstrene kan være hensiktsmessige eller de kan være det motsatte. Alt man opplever vil da lett bekrefte og derved forsterke problemet, for eksempel at man er engstelig, dum eller verdiløs. Gradvis blir tankevanen lagret i underbevisstheten, og ettervert blir den automatisk, det vil si at den dukker opp av seg selv uavhengig av viljen. Hvis bevisstheten henger seg opp i en negativ tankevane, kan det utvikle seg til et psykisk problem. Selvhypnose kan påvirke dette, ved å bryte og forandre tankegangsuvanene og koble inn ubrukte ressurser som finnes i underbevisstheten.
Fordi mange av de sentrale kreftene som styrer vår atferd ligger i underbevisstheten, handler vi som regel ut fra det underbevisstheten “tror”. Siden underbevisstheten ofte “tror” det den blir fortalt, kan vi omprogrammere den ved og gå forbi bevisstheten, og legge til nye positive tanker. Underbevisstheten fungerer på mange måter som vår tjener og gjennomfører det bevisstheten gir beskjed om.
Ved å ta i bruk selvhypnose får man nøkkel til innsikt. Evnen til å forstå og akseptere det irrasjonelle i oss er viktig for å leve et rikt liv. Denne evnen kalles følelsesmessig eller emosjonell intelligens, og kan utvikles gjennom selvhypnose. Økt følelsesmessig intelligens øker evnen til å samhandle med andre, og til å være alene uten å føle ensomhet. Hypnose og selvhypnose er begge effektive midler for å få bedre kommunikasjon både med eget indre og med andre mennesker.